Hva en biomekaniker fra Olympiatoppen vet om gange som du ikke gjør

De fleste av oss tar omtrent 5 000 til 8 000 skritt om dagen uten å tenke på et eneste av dem. Gange er noe vi bare gjør. Det føles like selvsagt som å puste. 

Men for en som har brukt over 40 år på å studere nettopp hvordan mennesker beveger seg, er gange alt annet enn selvsagt. Det er en av de mest avslørende tingene kroppen din gjør — og en av de mest oversette. 

Mannen som trente Norges beste 

Håvard Engell regnes som en av verdens fremste eksperter på balanse, koordinasjon og gange. I 15 år hadde han ansvaret for skadeforebygging samt balanse- og teknikktrening ved Olympiatoppen — organisasjonen som står bak Norges toppidrettsutøvere. 

Det er en arbeidsplass der marginene er alt. Der forskjellen på en medalje og en skuffelse kan ligge i detaljer de fleste av oss aldri ville lagt merke til. 

Og det var i dette arbeidet Håvard la merke til noe som skulle endre hele karrieren hans. 

Mønsteret ingen andre så 

Når man jobber med skadeforebygging på toppnivå, ser man mange skader og mange feilstillinger. Etter hvert begynte Håvard å legge merke til noe: en stor del av dem kunne spores tilbake til det samme stedet. 

Foten. 

Ikke kneet der smerten satt. Ikke ryggen som verket. Foten — fundamentet, kontaktpunktet mot bakken. Og noe annet: det å gå mye på harde, flate flater gjorde det som regel verre. 

Det er et poeng verdt å stoppe ved. Vi tenker gjerne på smerte som et lokalt problem — vondt kne, vond hofte, vond rygg. Men kroppen fungerer som en kjede. Står det første leddet i kjeden skjevt, må alt ovenfor kompensere. Smerten dukker opp ett sted. Årsaken kan ligge et helt annet. 

Det de fleste tar feil av med gange 

Her er innsikten som overrasker folk mest. 

De fleste tror at hvis de bare lærer seg å gå «riktig», så løser problemet seg. Rett rygg, rett stilling, bevisste skritt. 

Men det er ikke så enkelt — og Håvard valgte en helt annen vei. Du tar tusenvis av skritt hver eneste dag, det meste helt automatisk. Du kan ikke tenke deg gjennom hvert eneste ett. Og du går på underlag — betong, asfalt, harde gulv — som foten din rett og slett ikke er bygget for. Foten er skapt for variert, ujevnt terreng som hele tiden gir den nye impulser å tilpasse seg. Den moderne hverdagen gir den det motsatte: flatt, hardt og likt, time etter time. 

Så i stedet for å be folk endre noe de gjør automatisk, stilte Håvard et bedre spørsmål: Kan man bygge løsningen inn iunderlaget i stedet? 

Fra innsikt til sko 

Det var dette som førte til den aller første Gaitline-skoen, designet i Oslo i 2012. 

Tanken var enkel, men ny: i stedet for å lære mennesker å gå annerledes, designet Håvard en såle som gjør jobben — som støtter foten i en mer naturlig grunnstilling, slik at kroppen får et bedre fundament å bygge på. Når foten står godt, slipper musklene oppover i kjeden å stå i unødvendig spenning. Hele kjeden får bedre forutsetninger. 

Det viktigste poenget er kanskje dette: Gaitline er ikke laget for toppidrettsutøvere. Kunnskapen kommer derfra — men skoen er bygget for vanlige mennesker, med vanlige, lange dager. For folk som er på beina, som beveger seg, som lever aktive liv og fortjener et godt fundament å gjøre det på. 

Det du kan ta med deg 

Du trenger ikke 40 års erfaring i biomekanikk for å bruke det viktigste Håvard har lært. Det kan oppsummeres slik: 

Gange er ikke noe du «bare gjør» — det er noe kroppen din jobber med, hele dagen. Smerte ett sted i kroppen begynner ofte et helt annet sted. Og foten, fundamentet, er nesten alltid verdt å se nærmere på først. 

Du kommer ikke til å tenke på de neste tusen skrittene dine. Det er hele poenget. Men det betyr at det du har på føttene — underlaget du selv velger — gjør en forskjell for hvordan dagen din føles. 

Toppidretten har visst dette lenge. Nå er det bygget inn i en sko du kan gå i hver dag. 

Gaitline. Bygget for dagene som krever mer. 

LES OGSÅ: Historien om Gaitline